Bli en bedre sjef

Dagens Næringsliv - 20. juli 2015

Det er så enkelt og intuitivt at det nesten er brysomt.

Det finnes hyllemeter med litteratur om ledelse og et marked for både sjarlataner og rett-i-koppen løsninger. Ledelsesmoten kan være skiftende og oppskriftspreget. Mange virksomheter vil iføre seg årets kolleksjon, med varierende faglig fundament. Hvorfor har vi et fagfelt med et mylder av definisjoner, en bok for enhver smak og skiftende trender? Jeg tror forklaringen er enkel. Ledelse er krevende og det finnes ingen fasit.

Populistisk vranglære ble behandlet av Linda Lai i samme spalte sist uke, med en oppfordring om mer forskningsbasert ledelse og incentivsystemer med dokumentert virkning. Lai har mange viktige poenger. Forskningsbasert kunnskap om feltet bør ha betydning for beslutninger og valg. Men er det bare kunnskap som mangler?

Tja. For noen kan det være innsikt og kunnskap som mangler, men på samme måte som jeg sitter her med deilige oster med fikensyltetøy og ønsker å bli tynnere er det kanskje ikke bare et spørsmål om å ha tilgang til kunnskap? Å gjøre det vi vet vi burde, kan være en unaturlig handling.

«En lederhverdag ligner langt mer på et akuttmottak, enn en strategisk posisjon. Resultatet kan bli forvirrende eller uklare mål og vilkårlig detaljstyring.»

Professor Julian Birkinshaw ved London Business School stiller opp fenomenet som en gåte; Vet vi hvordan vi kan skape bærekraftig høy ytelse i virksomheter? Ja, det gjør vi. Følger virksomhetene denne kjente formelen? Nei, det gjør de ikke.

I sin bok «Bli en bedre sjef – Hvorfor god ledelse er så vanskelig» undersøker han hvorfor vi låser oss i gamle ledelsesmodeller og hvordan mer veldokumenterte modeller kan slite med å få fotfeste. Hans forskning peker i retning av en manglende evne til å foreta nødvendige forandringer fordi endringene er systemiske, i betydningen at de krever gjennomføring av et knippe tiltak over tid. Det krever dessuten en langsiktig investering.

Han peker på en tilbøyelighet vi har til å investere i det som oppfyller våre egne mål, gir kortsiktig suksess og har lavest mulig risiko. Denne opptattheten kan komme i veien for å tilpasse oss situasjoner og medarbeidere slik at vi som ledere kan være det organisasjonen trenger over tid.

Birkinshaw oppsummerer generiske kjennetegn ved god ledelse basert på rik empiri og drøftinger med et stort antall ledere og medarbeidere.

  • Gir de ansatte utfordrende arbeidsoppgaver
  • Skaper rom for de ansatte til å klare jobben
  • Gir støtte når det er behov for det
  • Gir anerkjennelse og ros
  • Er ikke redd for å ta vanskelige beslutninger

Det er så enkelt og intuitivt at det nesten er brysomt. Litt pinlig. Gåten handler ikke om hva som er god ledelse i teorien, men hvorfor det er vanskelig i praksis. Kløften mellom det å vite, og det å gjøre er stor.

En lederhverdag ligner langt mer på et akuttmottak, enn en strategisk posisjon. Resultatet kan bli forvirrende eller uklare mål og vilkårlig detaljstyring. Ledere kan blir selvopptatte og gi begrenset tilbakemelding til medarbeidere. Beslutninger kan bli krevende og ledere oppleves som utydelige. Å opprettholde oppmerksomheten på det som er viktig kan være utfordrende. God lederpraksis krever mye.

Når Birkinshaw skal forklare vår adferd går han til grunnleggende psykologi. Personlige erfaringer har stor betydning for handlinger. Det kan se ut som disse personlig erfaringene trumfer forskningsbaserte funn som førende for ledergjerningen. En annen forklaring kan knyttes til vår kognitive fungering. Det krever selvdisiplin å gjøre det vi vet vi burde.

Vi har alle våre former for atferdsvansker. Selvkontroll er en begrenset ressurs. En av de mest slående eksemplifiseringene på dette finner vi i det omfattende arbeidet til psykologen Walter Mischel. Marshmallow-testen er kjent for mange. En marshmallow nå, eller to hvis du venter. Å lede langsiktige investeringer krever viljestyrke.

Det krever hardt arbeid å overvinne egne behov for kontroll, hang til selvbedrag og vårt ønske om selvhevdelse. Birkinshaw viser hvordan god ledelse handler om å utvikle en mer grunnleggende forståelse for hva dine ansatte har behov for, selvinnsikt og dyp forståelse for hvordan din organisasjon fungerer. Gjennom eksperimentering og praktisk utprøving kan nye modeller for ledelse og organisering få fotfeste. Krav og forventninger settes av mange aktører rundt en leder og handlingsrommet vil variere. Ingen løsninger fungerer over alt og til enhver tid og rammebetingelsene vil ha stor betydning.

I dagens samfunn med økende krav til omstilling og gevinstrealisering er det særlig viktig å ta seg tid til de verdiskapende sidene ved ledelse. Dette er en langsiktig investering som vil lønne seg. Men da har man ikke råd til å kaste bort tid og penger på feilinvesteringer i populistiske konsepter og kvakksalvere.

Beate Karlsen i Dagens Næringsliv 20. jul. 2015

Kontakt