Noe nytt på kontoret?

Kontorister i tidligere tider satt på høye krakker, skrev med fjærpenn og måtte bringe med seg eget kull for å holde varmen i lokalene.

Vi er sannsynligvis den første generasjonen i historien som er mer opptatt av fremtiden og hva som er nytt, enn erfaringer, sedvaner og historie. Særlig gjelder dette i det vi kaller den vestlige kulturkrets. Vi baserer oss i økende grad på visjoner og forestillinger om noe vi aldri har sett eller erfart. På noen områder har vi forakt for erfaring, og fascinasjon for det usette. Vi lever som jazzmusikere. Vi improviserer. Det vil si vi lager stadig mer av det som ikke (im) før (pro) er sett (visere).

På mange måter er det vel og bra. Det er i fremtiden vi skal leve. Og der skal vi leve stadig lengre. Dessuten skjer det mange grunnleggende teknologiske forandringer, som har vidtrekkende konsekvenser for arbeidsliv og levemåter. Samtidig som det tilrettelegges for hjemmekontor og såkalte virtuelle team, som bare møtes på nettet, må vi innstille oss på at det samme nettet bryter sammen, misbrukes og overvåkes slik at det er uegnet som arbeidsredskap.

Jakter på belønninger

Det fremoverlente perspektivet på tilværelsen understøttes av måten hjernen er bygget på. For å si det enkelt; hjernen er hele tiden på jakt etter belønninger og på vei bort fra alt som kan oppleves som straff eller smerte. Det gjør at vi lett lar oss friste av optimistiske prospekter som lover oss gevinster i fremtiden. Vi kjøper lodd og aksjer og går inn i lovende ferieprosjekter i varme, ukjente utland. Vi (det vil si menneskehjernen) liker dårlig å bli påminnet om tidligere tap og fiaskoer, så hjernen «pynter på» hukommelsen. Som den «slomsete arkivaren» den er, sørger hjernen for at verden som regel ser litt bedre og lysere ut enn den egentlig er. Det er vanskelig å få øye på klimaspøkelser og eurokriser på en høylys norsk sommerdag.

«Det er vanskelig å få øye på klimaspøkelser og eurokriser på en høylys norsk sommerdag.»

Samtidig er det slik at vi ikke liker overraskelser. Om ikke vi kan forutsi hva som kommer til å skje, liker vi (hjernen) å forutse ​det som kommer. Når mønstrene brytes, når handlingene våre ikke gir forventet gevinst, går alarmen i lystsentrene og vi bråstopper. Det er hovedsakelig dopaminproduksjonen i hjernen som regulerer dette på en finurlig måte.

Men vi finner veier ut av uføret, får tilbake kontrollen og skynder oss videre. Nye gevinster, mer dopamin. Mye av belønningene vi mottar, er knyttet til arbeidslivet, og en god del av det foregår på kontoret. Derfor er det viktig å finne ut om det er noe nytt der. Hjernen trenger å vite om det nye er godt eller dårlig. Får jeg beholde yndlingsoppgavene mine? Er mine favorittkolleger fortsatt på teamet mitt? Hvordan er regnskapet og ordreinngangen?

Kåtskap og baksnakking

Lucy Kellaway har fulgt ekstra nøye med på hva som er nytt på kontoret. Fra sitt utsiktpunkt i Financial Times redaksjonslokaler i London ser hun mer enn de fleste, og formidler det i sin ukentlige spalte og i spennende bøker om arbeidslivet. I forrige uke avsluttet hun en to ukers programserie på Radio 4 om kontorlivets historie. Et sammendrag av radioforedragene stod i Financial Times 20/21. juli.

På sin sarkastiske, men veldokumenterte, måte skjelner Kellaway mellom det som ikke er nytt (arbeid på kaffebarer, hjemmekontor og Twitter) og det som er virkelig nytt (blant annet ledere, trivsel og kompetanse). I tillegg tar hun for seg det hun betrakter som evige kjennetegn ved kontorlivet (som for eksempel kåtskap, baksnakking og papir), samt saker og ting som hun mener aldri kommer tilbake (hovedbok, tobakk, støy og privatliv). Om Business Weeks spådom om det papirløse kontor i 1975 sier hun følgende: Jeg antar at det ikke kommer før det papirløse toalettet!

Karamell-frappucino

Kaffebarer er en av de eldste ikke-nyhetene. Den første kaffebaren ble åpnet i London i 1652. I løpet av femti år var det 3.000 kaffebarer i byen. Der møttes kjøpmenn, meklere, skipsredere og forsikringsagenter. Kaffen var dårlig, men var du ute etter nyheter og muligheter for å gjøre en god handel, var kaffebaren stedet. Det nye er mulig at du i dag risikerer å gå glipp av viktige nyheter når du må passe på at karamell-frappucinoen med ekstra kanel ikke havner i tastaturet på laptopen.

«Hjemmekontor har historisk sett vært den vanligste formen for kontorarbeidsplass»

Hjemmekontor har historisk sett vært den vanligste formen for kontorarbeidsplass. Ikke fordi man skulle spare miljøet, men fordi det ikke fantes kontorbygninger. Da Barings Bank åpnet sin virksomhet i Mincing Lane i 1762, ble bankvirksomheten utført i første etasje, mens fru Baring oppdro 10 av sine 12 barn i andre, godt hjulpet av funksjonærer og lærlinger.

Noen tror muligens at det var Jack Dorsey som den 21. mars 2006 oppfant korte meldinger i noe han kalte «twttr». Mikroblogging ble imidlertid oppfunnet av Samuel Morse den 24. mai 1844. Med en pris på $ 25 per melding er det lett å se at han også hadde en langt bedre forretningsmodell.

Ledere er derimot forholdsvis nytt på kontorer. Før hadde man eiere, sjefer, disponenter og inspektører. Direktørene ledet ikke, men satt i direksjonen, som i dag kalles styret. Nå er det 5 millioner av dem i Storbritannia og 200.000 i lille Norge. De fleste sitter på kontor, hvis de da ikke er utplantet i landskap.

Jobbtrivsel og kompetanse

To andre nyheter på kontoret er jobbtrivsel og kompetanse. Kontorister i tidligere tider satt på høye krakker, skrev med fjærpenn og måtte bringe med seg eget kull for å holde varmen i lokalene. I tillegg til ryggskader var sjansene store for å få tuberkulose. I dag rapporterer åtte av ti at de trives på jobben, og dødeligheten er langt større utenfor kontordørene enn innenfor.

Det bare ett problem: For å komme innenfor de attraktive kontordørene i dag, må du søke jobb og vurderes som kompetent. Slik var det ikke før. Kontorene var fylt opp av privilegerte mennesker som hadde gjort kongen i København en tjeneste, eller av slektninger og andre forbipasserende som trengte et levebrød. Fornyelse av staben var avhengig av døden. De andres død.

Velkommen tilbake til kontoret!