Enestående ledere

Morten Eikeland

Publisert i DN 10.11.2009
I går refererte DN til forskning som viste at effektive toppledere har bedre integrering av elektrisk hjerneaktivitet og mer moden moralsk resonnering enn andre.

Disse påstandene, som tilskriver en direkte årsak mellom toppleders indre egenskaper og effektivitet, er en fundamental attribusjonsfeil. Det vil si at når vi forklarer effektiv ledelse har vi en tendens å overfokusere på personlige egenskaper mer enn situasjonens betydning. 

I begynnelsen av forrige århundre mente forskere at folk var effektive ledere på grunn av medfødte egenskaper. Etter 2. verdenskrig var det lederens atferd som ble forklart som vesentlig for effektivitet.

I lys av globaliseringen ser vi at de personlige egenskapene hos lederen på ny har blitt fokus gjennom karismatiske ledere. Dette er godt stoff for avisenes idealisering av enkeltindivider i samfunnet. Det er et paradoks at DN publiserer denne førstesiden etter at finanskrisen, som få kunne forutsi, har ført til mye slakt og problematisering av toppleders moral og betydning. Finanskrisen er jo et godt eksempel på toppleders mangel på kontroll over egen effektivitet.

Vi får håpe ikke hjerneforskningen skaper en ny fundamental attribusjonsfeil når de skal referere til effektiv ledelse. Hvis avisene hadde referert til forskning som seriøst undersøker de dagligdagse situasjonene som lederen agerer og reagerer i, hadde storheten til lederen blitt kraftig avmystifisert. Det hadde derimot ikke vært godt nyhetsstoff for DN eller for ledere som fortsetter sin tro på sin store betydning. Stakkars lederen.