Liv & Ledelse: Mot og sunn fornuft

27.06.2003 Mai Vik, AFF

En ledergruppe jeg nylig arbeidet sammen med, førte opp «vett og mot» som stikkord for hva de ville styrke og utvikle i laget sitt. Mye tilsa at gruppen allerede var både modig og klok, sett med andres øyne. Men for å bli enda bedre, være enda tydeligere og gode ledere for sine medarbeidere og oppnå enda høyere verdiskaping for organisasjonen sin, var det dette de ville ha i fokus.

Denne artikkelen sto i Ukeavisen Ledelse nr 24, 27. juni 2003
Gjesteskribent
Liv & ledelse

Noe av det mest sentrale i lederskapet handler nettopp om mot og klokskap, eller sunn fornuft satt i system. «Kloke hverdagsmennesker kan verden ikke klare seg uten», uttalte en eldre mann til meg for noen år siden. Jeg hadde spurt ham hvordan han hadde fått til å bygge opp en blomstrende bedrift fra to tomme hender -– og mot alle odds. Etableringslån og startkapital hadde ikke stått i kø for ham. Forretningsideen hadde mange hatt tro på, men ikke på hans valg av medarbeidere som alle hadde mange helsemessige odds mot seg. Men han hadde tilstrekkelig mot til å satse og tro på at det han gjorde var rett. Det han hadde vært mest redd for i de vanskelige oppstartårene, hadde vært at han ikke skulle tørre å ta de rette beslutningene. At han skulle komme til å velge minste motstands vei, noe som ville vært det letteste på kort sikt, men som ville vært ødeleggende i det lange løp. «Mot i lederrollen handler om å tørre å vise hvem du er, hva du står for, hva du vil kjempe for og hva du ikke vil eller kan akseptere.» Å vise hvem du er Mot i lederrollen handler ikke om dumdristighet, eller å være modigst, sterkest og sikrest i alle sammenhenger. Mot i lederrollen handler om å tørre å vise hvem du er, hva du står for, hva du vil kjempe for og hva du ikke vil eller kan akseptere. Det handler om å gå ut på åpen mark og være synlig og til tider sårbar. De fleste som sitter i lederroller eller har vært i en lederrolle, vet at det er nettopp denne synligheten, det at du er synlig hele tiden, er den siden av lederrollen som det er vanskeligst å forberede seg på. Det er først når du er i rollen det går opp for deg hvordan dette er. Mange ledere har gitt uttrykk for at de rent intellektuelt var innforstått med hva det innebar, men det var først når de var i rollen de forsto at de bare hadde fanget en liten flik av bildet på forhånd. Synligheten er lett å leve med i gode tider. Men den er atskillig tyngre å bære i vanskelige og turbulente tider. Redsel og tvil Mot i lederrollen er ikke motsats til det å være redd. I mange situasjoner vil mennesker med sunn fornuft være redde, så også ledere. Det skjerper årvåkenheten i forhold til å handle rett. Men som leder må du oppføre deg modig selv om du er redd. Unnfallenhet er uforenlig med godt lederskap. Når det blåser som verst, kan det føles godt å krype i le. Men det er nettopp da det er viktigst å stå fram og være synlig og tydelig i budskapet. Og det er nettopp da det er viktigst å ha mot til å møte motforestillinger og avvikende synspunkt. En viktig årsak til at mange organisasjoner havner i en krise, er at ledere ignorer signaler om at en har valgt feil kurs og at en krise er under utvikling. De fleste av oss har en tendens til å søke etter og vektlegge bekreftende informasjon. Ledere, i likhet med de fleste andre, trenger bekreftelse på at vi handler rett. De rundt oss vil ofte bevisst skjule eller bagatellisere negativ informasjon. Mot i lederrollen handler også om mot til å tvile, mot til å søke råd og mot til å møte og invitere til motforestillinger. Lytte til signaler En leder som vet hvem han eller hun er og vil være i sitt virke, som kjenner sin styrke og sine svakheter, og som tar ansvar for sine handlinger uten blindt å styres av andres bekreftelse eller motforestillinger, oppnår stor tillit og øker organisasjonens handlekraft. Skråsikkerhet og redsel for å gjøre feil, uthuler vår evne til å være undersøkende og etterspørrende nok. Når vi ikke våger å stille spørsmål til hverandre, så bruker vi energi til å slippe å se. Vi har sett en del eksempler på at presumptivt fornuftige mennesker har vært med å kjøre organisasjoner utfor stupet mens de holdt for øynene. Vi har også sett organisasjoner som har gått til grunne fordi de ikke tok inn over seg behovet for omstilling og nytenking. De unnlot å lytte til signaler som kom, både fra internt og eksternt hold, og valgte å opprettholde tingene slik de var. Hvordan skal en oppnå ønsket åpenhet og klarsyn? Målet er nådd når det å stille spørsmål og teste ut motforestillinger blir en så naturlig del av organisasjonens liv og lederens væremåte at ingen lenger tenker over at det er slik det er. En kjent konsernleder uttalte nylig at «leaders are ordinary people with extraordinary jobs». Jeg deler synet hans. Derfor handler det om å mobilisere hverdagsmotet og hente fram sunn fornuft og klokskap, både hos seg selv og de vi er avhengige av. Eller som den ledergruppen jeg refererte til innledningsvis sa det: «Vett og mot» skal vi praktisere og etterspørre.